En blogg om Oslos byutvikling

Om bloggen

Anders Røberg-LarsenMitt navn er Anders Røberg-Larsen. Jeg sitter i dag i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet, og er Arbeiderpartiets fraksjonsleder i byutviklingskomiteen. Jeg er også Arbeiderpartis kandidat nr. 5 til bystyrevalget 13. og 14. september 2015. Denne bloggen tar for seg ulike saker og perspektiver ved Oslos byutvikling. På bloggen presenteres personlige ytringer, men også partipolitikk og forslag fra Arbeiderpartiet.

Bygg her hos oss!
Oslo vokser. Oslo vil vokse til i overkant av 834.000 innbyggere fram mot år 2030 ifølge befolkningsfremskrivinger. Dette gir et boligbehov på rundt 130.000 nye boliger i samme tidsperiode.  Dersom befolkningsveksten fortsetter kan innbyggertallet i Oslo passere en million innbyggere rundt år 2040. Det kan til og med skje enda tidligere grunnet høy arbeidsinnvandring og urbanisering. Hele 9 av 10 nordmenn oppgir at de ønsker å bosette seg i byer, eller maks 30 minutters kjøretur unna et bysentrum.

Befolkningsvekst er svært positivt for en by, det viser at den er attraktiv å bo i. For Oslos del er det spesielt hyggelig at stadig flere barnefamilier velger å bli boende i byen fremfor å flytte ut, og gjennomsnittsalderen i befolkningen er på vei ned. Men veksten gir også noen utfordringer. Hvor skal vi bygge?

Not In My Back Yard (NIMBY)
Dette er da ikke vårt problem. Vi trenger ikke å forholde oss til dette, er det flere som sier. Boligutfordringene i Oslo er noe vi alle bør ta på alvor. Om det ikke finnes tilstrekkelig med boliger, boliger folk har råd til, eller som de finner attraktive, vil de heller flytte til andre steder og også ta med seg arbeidskraften sin dit. Da vil Oslo tape. Det samme gjelder for Groruddalen og for de flotte bomiljøene våre. Vi må legge til rette for flere attraktive boliger for at folk skal bli boende. Det er også ønskelig at Groruddalen skal være et område nye folk ønsker å flytte til. Hvis ikke vil Groruddalen tape.

Gjennomsnittsboligen i Oslo koster rundt 4,3 millioner kroner, mens kjøpeviljen er 100.000 kroner lavere, ifølge tall fra Prognosesenteret. Om den nåværende utviklingen fortsetter vil gjennomsnittsboligen i 2030 kunne koste over 6 millioner kroner. Mangelen på boliger i Oslo er prispressende, og mangelen på attraktive boliger i Groruddalen gjør at folk flytter til andre steder i byen, eller leter utenfor byen når de skal etablere seg.

Mange protesterer på nye byutviklingsprosjekter i sitt nabolag. Utsikten kan forsvinne. Det vil skygge for solen. Skogen vår kan bli revet. Skolene kan bli for fulle. Kollektivtrafikken har ikke kapasitet. Det blir for mye biltrafikk. Det vil gi økt støy og forurensing. Det vil bli mer vind. Det vil ødelegge turområder. Kulturminner må bevares. Boligene blir for dyre. Dette er bare noen av de mange protestene som kommer. Ofte har de rett.

Some Other Bugger’s Back Yard
La oss nå si at befolkningsveksten i Oslo er en utfordring eller et problem som må løses, vi innrømmer det. Hva så? Vi kan da bygge noen andre steder? Hvorfor ikke på vestkanten? Vest i Oslo er det et stort potensial for utbygging. Mye av boligbyggingen framover må tas ved kraftig fortetting i kollektivknutepunkter, langs t-banen og i områder som i dag har lav utnyttelse. Vestover i byen er det fortsatt god kapasitet på t-banen, og her er det flere områder som egner seg for fortetting. Flere steder bør det bygges høyere, og det bør tillates flere mindre leiligheter. For å få en bedre by trenger vi varierte boliger over hele byen, og dette kan vi bare oppnå ved å legge til rette for flere småhus i områder med mye blokker, og se på muligheten for å bygge høyere i områder preget av småhus. Jeg tror også man må plukke ut områder som kan transformeres fullstendig for å få en bedre utnyttelse av byens arealer.

Hvorfor ikke i nabokommunene? Nabokommunene må også ta et større ansvar. Stor-Osloregionen er ventet å ha rundt 1,5 millioner innbyggere innen 2030, og kan passere to millioner innen 2040. I dette bildet blir det håpløst at Bærum kommune nå kun foreslår å bygge 600 boliger i året og Asker har et forslag om 350. Utviklingen av Forenbu har vist at nabokommunene våre trenger å holdes i øra for ikke å falle i fristelsen med å bli selvtilfredse i sin nøkternhet. Gjennom forhandlingene om Oslopakke 3 er store midler kanalisert vestover med den nye Fornebubanen og E18-prosjektet. Forutsetningen for disse investeringene vestover var en storstilt byutvikling i det samme området. Dersom den uteblir, henger Oslopakke 3 i en tynn tråd. Dette kom også nylig til overflaten når Oslo bystyre behandlet saken med kommuneplanen for E18 med konsekvensutredning.

Kan gå galt
Mye kan gå galt. Hvor mye vekst kan Oslo egentlig tåle uten at infrastrukturen bryter sammen. Bilveiene og kollektivtrafikken vil ikke takle en stadig økning av biler og flere passasjerer, uten at det tilrettelegges for dette. Analyser av trafikken fram mot 2030, viser at den vil øke formidabelt, spesielt inn mot sentrum. I dagens situasjon vil reisetiden på innfartsårene øke markant. Kollektivtrafikken er allerede hardt presset på kapasitet og rutetider, og vil være sprengt i løpet av et par år. Folk vil ikke lenger få plass.

Politikerne må ville mer. Byrådet i Oslo har satt seg et mål om at Oslo skal ha på plass 100.000 nye boliger innen 2030, som blir 4.500 boliger i året.  Dette er i utgangspunktet for lite, og med dagens tempo er vi langt unna målet. I 2011 ble det regulert 1.846 boliger i Oslo, og i 2012 bare 1788 boliger. Vi er avhengige av et realt temposkifte. Byrådet må være i forkant for å legge forholdene til rette for en positiv utvikling. Eksempelvis bør kommunen sørge for å legge til rette for kollektivtrafikk, fjerne miljøbelastende faktorer og prioritere opprydding av giftfyllinger og industriområder i Groruddalen dersom man ønsker å få i gang ny boligbygging og transformasjon.

Om vi ikke bygger boliger raskt nok, vil vi oppleve en stadig økning i boligprisene. For de som er inne på boligmarkedet vil det kanskje ikke bety så mye, det vil kanskje være gledelig å se hvordan ens egen eiendom bare stiger i verdi. For de som derimot står utenfor vil situasjonen oppleves ganske annerledes. Det er vanskelig nok som det er i dag å etablere seg i egen bolig, om ikke terskelen skal bli enda høyere i årene som kommer.

Kan gå bra
For å lykkes må utbyggingen være bærekraftig og skje med kvalitet. Det må bygges variert. Hele byen må benyttes, og de grepene man tar må være gjennomtenkte og helhetlige. Regionen må samordnes bedre, og nabokommunene må pålegges et større ansvar.

Vi ser gjentatte ganger at det gis dispensasjoner og tillatelser til bruk av områder i Groruddalen som går på tvers av overordnede planer og føringer. Kommunen har senest selv forkludret byutviklingsambisjonene ved Grorud stasjonsområde ved å gi midlertidige dispensasjoner for annen bruk 20 år fram i tid. Dette blir uheldig når området samtidig pekes på som et av de store områdene hvor byrådet ønsker seg ny byutvikling fram mot 2030.

Nye løsninger for samferdsel og kollektivtransport er også helt avgjørende for å realisere nye byutviklingsområder i Groruddalen, men med de riktige grepene kan dette også gi gode forbedringer i Groruddalen.

Alle vil bli påvirket av at byen er i kraftig vekst, sånn er det å bo i en by. Snarere enn å gå i forsvar vil jeg oppfordre alle til heller å se etter nye muligheter for utvikling. Ikke på den andre siden av byen eller utenfor bygrensa, men også hos seg selv. Det er ikke lenger et spørsmål om det skal bygges i vårt nabolag.  Spørsmålet er heller når, hvor og hvordan utbyggingen bør skje.

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>